Anbefaling: Elvekongen av Alice Hoffman

Leseren ankommer småbyen Haddan i Massachusetts der skillet er skarpt mellom lokalbefolkningen og elevene fra Haddans snobbete kostskole der barn fra byen ikke har råd til å gå. Noe av det jeg liker aller best med Hoffmans bøker er hennes helt spesielle miljø- og naturskildringer, slik som når hun i bokens åpning beskriver skolen: Da den ble bygget i 1858 var det ved siden av en gjørmete elv. Selv om elven ikke er der lenger kan man nesten 150 år senere fortsatt finne frosker i rørene og lukten av fukt og mugg i lintøyskapene. Rosene som ble sådd av den første rektorens kone, som senere tok livet av seg, blomstrer selv om vinteren og dufter så sterkt at de mest følsomme elevene besvimer! Gjennom språket hennes er det som om jeg er der selv og kan både se og lukte.

Bokens hovedpersoner er to av årets nye elever: August Pierce, en ensom og mistilpasset rikmannssønn fra New York, og Carlin Leander, en vakker og selvstendig jente fra en fattig bakgrunn i Florida. Begge prøver av ulike årsaker å skjule sin sosiale bakgrunn. Det oppstår et uventet vennskap mellom dem, der de blant annet finner hverandre i et hat mot skolens konformitet og ikke minst medelevene. På skolen hersker det en brutal mobbestruktur og et gruppepress som lærerne velger å overse. En natt i oktober blir August funnet død. Politimannen Abel Grey, som har en forhistorie som en av byens småkjeltringer, må troppe opp på skolen og etterforske saken.

Er det selvmord eller mord?

Gjennom opprullingen avdekkes elevenes hemmelige liv og ritualer som får meg til å tenke på «Fluenes herre».

Selv om boken inneholder krimelementer er dette så langt fra en tradisjonell krimbok som mulig. Det Hoffman gjør er å avdekke hver enkelt av hovedpersonenes historier; elevenes, lærernes og etterforskernes, og knytte dem til hverandre. Det er disse historiene som er det viktige – ikke forbrytelsen i seg selv.

En perfekt bok for en regnfull sommerettermiddag!