Hvem rumpet brunosten?
Meieribestyrer Lisen von Kvantum er invitert til slottet for å overrekke verdens beste brunost til kongen. I en sovekupé på nattoget vokter hun sin dyrebare skatt, mens toget dundrer over fjellet gjennom natten. Da skjer det utenkelige: hun faller i søvn og da hun våkner oppdager hun til sin store skrekk at noen har rumpet brunosten! En eller annen har stukket rumpen sin borti brunosten og laget tydelige rumpemerker. Krisen er et faktum og kriminalbetjent Fluffenberg tilkalles for å løse mysteriet med den rumpede brunosten.
Dette er et klassisk krimdrama av den hysterisk morsomme sorten, som både undertegnede bibliotekar og hans seks år gamle datter falt pladask for. Kriminalbetjent Fluffenberg, flankert av hans majones, jeg mener majestet, kongen etablerer raskt et etterforskningskontor på toget og nøster i saken på ekte Poirot-vis. De underlige passasjerene med navn som Lars Lebensraum(!), enkefru Freud og Kublai Nullpluss blir alle kalt inn til avhør og utsatt for finurlige spørsmål som «Hender det at de spiser banan mens de lytter på radio, herr Lebensraum?» og «Hadde de rumpe da de var barn, enkefru Freud?». Alle må naturligvis også avgi rumpeavtrykk på vei ut.
Hvem kan rumperen være? Konduktør Kumle, med sitt utpregede rumpeansikt, blir raskt mistenkt for å stå bak, men løsningen viser seg å være mer sammensatt og kompleks enn som så og det må en etterforsker av Fluffenbergsk kvalitet til for å avsløre komplottet. Og hva med brunosten? Kan den fortsatt inntas når støvet har lagt seg og morderen, jeg mener rumperen, er tatt?
Rumpehumor er alltid gøy og i denne billedboken har Erlend Loe og illustratør Kim Hiorthøy, assistert av Loes sønn Jakob, tatt det til et nytt nivå. Boka anbefales for deg som ikke er redd for å utsette poden for humor med et snev av politisk ukorrekthet og en god dose absurditet, og som gjerne vil underholdes i minst like stor grad som barnet du leser for. Jeg garanterer god stemning og masse f(n)ising på sengekanten.
